gleder og ubehageligheter i orienten

Kom på besøk til meg. Dra til Nilgiris (supermarkedet), gå ned mot kanalen og når du på din høyre side kjenner lukten av kumøkk, søppel og urin, og dessuten ser en mann stå på hjørnet og pisse; da har du funnet gata mi. Velkommen til Canteen St.

Lykken i livet er når man finner veska man alltid har ønska seg, og den ikke koster en hel månedslønn.

Det er ikke unødvendig varmt lengre. Bare helt supert, godt og deilig.

Dessverre har ikke indere skjønt køsystem. Selv med kølapper sniker de.

Noen ting er de beste i verden. Café D'Arts er bedre enn noe annet i byen. Der har de bottomless kaffe og internett, verdens deiligste croissanter og en is-te man kan dø for. Ikke nødvendigvis ille.

Forlovelsesringen min fikk jeg for 30 rupees av en kvinne på et lite marked her i byen. Bling Bling!

Ikke hør på stereotypene om indere. De kan trafikkregler! Vel og merke bare hvor det er enveiskjørt. Resten av tiden kjører de som villmenn og ignorere det faktum at de er tre millimeter fra å kjøre over tærne dine.

Mygger med svarte og hvite ben skal man passe seg for. De er skumlere enn man skulle tro. I dag sendte en av dem en av oss på sykehuset. Denguefeber er visst ikke no morosomt.

Tidenes husdyr er Gekko Fred. Han trenger vi ikke mate, fordi han spiser denguemyggene.

Dessverre har Fred bæsja på veggen. Det veit vi ikke hva vi skal gjøre med *

Rett rundt hjørnet kan du få en deilig middag til 8 kroner. Om ikke annet er det en grunn til at India er episk.

* om du har råd, vennligst ta kontakt. Det er ikke så delikat. 

fort cochin

Etter vår fantastiske dag på båten tok vi en dag i herlige, lille Fort Cochin. Det var fantastisk, rolig og deilig, men også ganske back-packer infisert. 

Tidlig en morgen på tidenes kafé. 

Barn som leker på stranden.

De kinesiske fiskenettene. Som er Cochin sin største attraksjon. 

Fiskemarked rett ved fiskenettene. Ingen skal si at Indere ikke er logiske. 

Indisk mat.. eller noe.

Det er den sterkestes rett blant geitekillingene. 

En søt liten gutt som jeg ble litt venn med. 

I slutten av en eller annen katolsk festival går hele menigheten i en lang parade som avsluttes ved Santa Cuz Basilica, dekket av tacky juletrelys og masse irriterende fyrverkeri. 

Solnedgang på fiskenettene. 

Hjemme ventet en pakke fra Norge. HURRA!!

Og en vifte på soverommet som ikke virket. hurra. 

En dag på vannet

Bilder fra vår dag på Amalanjali, husbåten som gav oss en dag på vannet som konger og dronninger.

De jeg reiste med. Rebecca er langt der bak.

Solnedgang. Ikke å forakte. 

Noen er mer glad i øl enn andre!

Kerala

Så, forrige helg hadde vi langhelg, fra torsdag kveld til mandag kveld. En ypperlig mulighet til å reise fra Pondy og oppleve litt av delstaten Kerala. Jeg reiste sammen med Hanna og seks andre, og vi slengte oss på et natt-tog fra Chennai til Alleppy. Vel fremme i Alleppy, tidlig fredags morgen, fant vi oss et slott som gikk på vannet. Det var husbåt tid! Og Amalanjali var en vakker, luksuriøs båt med plass til oss alle på sine soverom med A/C og egne bad. Lunsj, Middag og Frokost var inkludert i de 200 NOK vi betalte hver for en natt. Verdt det. Klokken ni på lørdag morgen var eventyret over og vi skulle videre til Fort Cochin. En liten, søt, turistifisert fiskeby litt nord for Alleppy. Etter å ha kjempet for å komme oss på lokalbussen, en lang auto-rickshawtur med masse spørring om veien og vandring for å finne et bra, men billig hotell endte vi opp på Toms Old Mansion for natten. Og Fort Cochin var en nydelig liten by, med mange søte små butikker og mange små gater å vandre i. Det var en herlig forandring i forhold til Pondicherry, som vi reiste tilbake til med natt-tog søndag kveld og kom frem ca tre. Det var et spennende eventyr og alle var enige om at det hadde vært en finfin tur!

Her kommer noen bilder fra togturen til Alleppy!

Noen skulle på toget til Alleppy. Andre til Ooty. Heldigvis for oss skulle guiden, tog-know-it-all og reiseentusiast Aloke til Alleppy med oss. De andre syntes det var litt urettferdig. 

Gangen i vår vogn. Hurra!

Ut på tur, aldri sur! Erling og Ida er klar for en natt på tog og en helg med opplevelser!

Hanna er egentlig mer normal altså. Tror jeg. 

Bilder fra resten av turen kommer utover uka!