Er ikke jeg dårlig på å holde venner og familie oppdatert da gitt? Vel, her kommer en kjapp oppdatering på den lille måneden etter Halong Bay også skal jeg bli flinkere fremover.
Etter Halong Bay tok jeg og Hanna, som sagt, natt-toget opp til en liten fjellplass som heter Sapa. Der bodde vi på et sjarmerende hotell i en sjarmerende liten by, hvor minoritetskvinner drev heftig business med å selge ting som produseres i H'mong landsbyene rundt Sapa. Der drakk vi Scandinavian Mulled Wine, spiste oss mette på tomatsupper og nøt varmetepper i senga da det var tåkete og kjipt stort sett hele tiden vi var der. Vi dro på en landsbytur på dag nummer to og skeld oss nedover gjørmete rismarker for å komme oss dit og hadde det morsomt, selv om vi var fryktelig frustrert over at vi ikke fikk beskjed om å leie gummistøvler.
Etter en natt og to dager i Sapa fant vi oss nok engang på natt-toget. Denne gangen tilbake til Hanoi hvor det ventet et fly som skulle ta oss nedover i landet til byen Hue (Whey), som skulle være en super plass å være i følge lonely planet. Det eneste virkelig positive jeg har å si om byen er at den har TIDENES sushi-plass. Bortsett fra det så var det bare som en helt vanlig by som du har sett overalt ellers. Minnet nesten litt om Trondheim, bare skumlere trafikk og mer søppel. Det som var litt kult der var Imperial City, hvor Nguyen-dynastiet bodde engang i tiden. Men det er lenge siden de bodde der og begrenset hvor lenge vi gadd å vandre rundt i ruinene etter dem.
Fra Hue tok vi buss, tidenes beste sleeper-buss, i omtrent tre timer til Da Nang. I følge Lonely Planet skulle Da Nang være litt kjipt og grått og kjedelig, men her ble vi positivt overrasket. Byen har en nydelig promenade og masse koselige kafeer og restauranter. Dessuten et svært kjøpesenter med en kino, hvor vi stakk og så Hobbiten. Vi endte også opp med å feire årets siste fest sammen med noen vietnamesere og israeler på gata utenfor minibanken vi skulle ta ut penger fra. Det var litt sykt kult.
Etter to dager der tok vi oss videre med buss, i omtrent en time, til vårt siste stoppested: Hoi An. En liten, gammel fiskerby med sjel og karakter. Men den får dere høre mye mer om i fremtiden. Vit enn så lenge at jeg trives godt her og at livet leker!
Det ekke noen bilder fra Sapa og utover fordi jeg glemte kameraet mitt hele tiden, men skal komme fra Hoi An snart!
Etter Halong Bay tok jeg og Hanna, som sagt, natt-toget opp til en liten fjellplass som heter Sapa. Der bodde vi på et sjarmerende hotell i en sjarmerende liten by, hvor minoritetskvinner drev heftig business med å selge ting som produseres i H'mong landsbyene rundt Sapa. Der drakk vi Scandinavian Mulled Wine, spiste oss mette på tomatsupper og nøt varmetepper i senga da det var tåkete og kjipt stort sett hele tiden vi var der. Vi dro på en landsbytur på dag nummer to og skeld oss nedover gjørmete rismarker for å komme oss dit og hadde det morsomt, selv om vi var fryktelig frustrert over at vi ikke fikk beskjed om å leie gummistøvler.
Etter en natt og to dager i Sapa fant vi oss nok engang på natt-toget. Denne gangen tilbake til Hanoi hvor det ventet et fly som skulle ta oss nedover i landet til byen Hue (Whey), som skulle være en super plass å være i følge lonely planet. Det eneste virkelig positive jeg har å si om byen er at den har TIDENES sushi-plass. Bortsett fra det så var det bare som en helt vanlig by som du har sett overalt ellers. Minnet nesten litt om Trondheim, bare skumlere trafikk og mer søppel. Det som var litt kult der var Imperial City, hvor Nguyen-dynastiet bodde engang i tiden. Men det er lenge siden de bodde der og begrenset hvor lenge vi gadd å vandre rundt i ruinene etter dem.
Fra Hue tok vi buss, tidenes beste sleeper-buss, i omtrent tre timer til Da Nang. I følge Lonely Planet skulle Da Nang være litt kjipt og grått og kjedelig, men her ble vi positivt overrasket. Byen har en nydelig promenade og masse koselige kafeer og restauranter. Dessuten et svært kjøpesenter med en kino, hvor vi stakk og så Hobbiten. Vi endte også opp med å feire årets siste fest sammen med noen vietnamesere og israeler på gata utenfor minibanken vi skulle ta ut penger fra. Det var litt sykt kult.
Etter to dager der tok vi oss videre med buss, i omtrent en time, til vårt siste stoppested: Hoi An. En liten, gammel fiskerby med sjel og karakter. Men den får dere høre mye mer om i fremtiden. Vit enn så lenge at jeg trives godt her og at livet leker!
Det ekke noen bilder fra Sapa og utover fordi jeg glemte kameraet mitt hele tiden, men skal komme fra Hoi An snart!
