hanoi

Allerede i det jeg gikk ut av døren på flyplassen skjønte jeg at jeg kom til å bli glad i Vietnam. Det var perfekt temperatur, ikke for mye solskinn, ikke særlig bråk og smilende mennesker hvor enn jeg så. Og så langt er det positive bare blitt bekreftet.

Etter omtrent 24 timer på reisefot var det godt å sette seg i en bil og vite at snart, snart kan man sove i en seng. En halvtime senere befant vi oss på Real Vietnam Hotel i hjertet av Hanois Old Quarter. Det var perfekt. Billig med et rom som var akkurat det man betalte for. 72 kroner natten gir ikke engang nok gulvplass til å gå rundt hele sengen og et bad som bråker værre enn en flymotor når man skrur på lyset, men det var greit. Det var en seng, det var et bad. Det var mulighet til å sove og dusje. Og vi var i Vietnam.

Etter en liten høneblund gikk vi ut i travle gater og kjente på luktene og lydene forå spore opp en av dagens viktigste hjørnesteiner: Middag. Også var det tilbake til senga, planlegging og best av alt: drømmeland. Den andre og, for denne gang, siste dagen i Hanoi vandret vi gatelangs og så de forskjellige sightsene som Lonely Planet synes var bra nok for oss. Det var en herlig opplevelse, og vi gikk oss bare bort en gang i blant. Byen er vakker og livlig og overhodet ikke slik jeg hadde sett den for meg. Jeg elsker luktene og lydene, og alle opplevelsene som bare ligger å venter i spenning på å treffe meg.

Neste innlegg blir om vår opplevelsesrike ferd ut blant øyene i Ha Long Bay. 

hjemme

Det har vært gode, og litt late, dager her hjemme i julen, men i overimorgen drar vi ivei igjen. Denne gangen reiser jeg og Hanna til det mye mindre, men minst like spennende landet Vietnam. Der er planen å oppholde seg i tre måneder, og studere i 10 uker av de tre månedene. Dermed blir det reising i Nord-Vietnam og mer fra tirsdag til 2 februar, da skal vi til Hoi An og studere utvikling.

I ordentlig tradisjon for meg har de siste detaljene nettopp falt på plass. Hadde selvfølgelig glemt å betale for visumet, så det kommer på hastebud klokken 1700 på mandag. Leita meg ihjel etter forsikringsbeviset, men fant det i reisemappa mi; heldigvis. Oppgaven jeg skulle skrive før jeg dro har jeg knapt begynt på, men det er over et døgns reise med fly så det rekker jeg fint. Rett og slett; alt er i siste liten og stressende til den grad at jeg får hodepine. Det er vel slik det skal være.

Så mitt kjære Norge, min elskede by Trondheim og alle dere som blir igjen her; vi sees om tre måneder!