Huff da..

Er ikke jeg dårlig på å holde venner og familie oppdatert da gitt? Vel, her kommer en kjapp oppdatering på den lille måneden etter Halong Bay også skal jeg bli flinkere fremover.

Etter Halong Bay tok jeg og Hanna, som sagt, natt-toget opp til en liten fjellplass som heter Sapa. Der bodde vi på et sjarmerende hotell i en sjarmerende liten by, hvor minoritetskvinner drev heftig business med å selge ting som produseres i H'mong landsbyene rundt Sapa. Der drakk vi Scandinavian Mulled Wine, spiste oss mette på tomatsupper og nøt varmetepper i senga da det var tåkete og kjipt stort sett hele tiden vi var der. Vi dro på en landsbytur på dag nummer to og skeld oss nedover gjørmete rismarker for å komme oss dit og hadde det morsomt, selv om vi var fryktelig frustrert over at vi ikke fikk beskjed om å leie gummistøvler.

Etter en natt og to dager i Sapa fant vi oss nok engang på natt-toget. Denne gangen tilbake til Hanoi hvor det ventet et fly som skulle ta oss nedover i landet til byen Hue (Whey), som skulle være en super plass å være i følge lonely planet. Det eneste virkelig positive jeg har å si om byen er at den har TIDENES sushi-plass. Bortsett fra det så var det bare som en helt vanlig by som du har sett overalt ellers. Minnet nesten litt om Trondheim, bare skumlere trafikk og mer søppel. Det som var litt kult der var Imperial City, hvor Nguyen-dynastiet bodde engang i tiden. Men det er lenge siden de bodde der og begrenset hvor lenge vi gadd å vandre rundt i ruinene etter dem.

Fra Hue tok vi buss, tidenes beste sleeper-buss, i omtrent tre timer til Da Nang. I følge Lonely Planet skulle Da Nang være litt kjipt og grått og kjedelig, men her ble vi positivt overrasket. Byen har en nydelig promenade og masse koselige kafeer og restauranter. Dessuten et svært kjøpesenter med en kino, hvor vi stakk og så Hobbiten. Vi endte også opp med å feire årets siste fest sammen med noen vietnamesere og israeler på gata utenfor minibanken vi skulle ta ut penger fra. Det var litt sykt kult.

Etter to dager der tok vi oss videre med buss, i omtrent en time, til vårt siste stoppested: Hoi An. En liten, gammel fiskerby med sjel og karakter. Men den får dere høre mye mer om i fremtiden. Vit enn så lenge at jeg trives godt her og at livet leker!

Det ekke noen bilder fra Sapa og utover fordi jeg glemte kameraet mitt hele tiden, men skal komme fra Hoi An snart!

halong bay

Etter Hanoi fant vi veien til det som kalles Vietnams perle; Halong Bay med sine rundt 2000 limestone-øyer. Side vi var sykt sene ute med å bestille noe som helst endte vi opp på et luksuscruise, med femretters lunsj og middag og dessuten rike business-menn fra malaysia og tyskland. Heldigvis bodde vi i en luksus som tilsvarte prisen. 

Turen til og fra Halnong Bay var 3 timer på buss hvor man alle forsvant inn i sin egen verden. En liten tur i en minibåt senere brakte oss til Marguerite Garden. Der var det ganske herlig med lunsjer, middager, viner og top gear kjører vietnam på langs på tv. Vi dro i en grotte og så våre livs første stalakitter og stalagmitter også padla jeg og hanna litt kayak. Det var faktisk veldig morsomt. Dagen derpå fikk vi matlagingskurs før vi gikk i land. 

Vietnams fineste dusj. På en båt...

Er det bare jeg som ser Kittelsen-troll? 

Her er den flytene landsbyen topgear stoppa i. 

Fighting Cocks of Halong Bay

Da vi kom til Hanoi igjen satte vi oss rett på nattoget til Sapa. Mer om den bråkete og tåkete opplevelsen i neste innlegg.

hanoi

Allerede i det jeg gikk ut av døren på flyplassen skjønte jeg at jeg kom til å bli glad i Vietnam. Det var perfekt temperatur, ikke for mye solskinn, ikke særlig bråk og smilende mennesker hvor enn jeg så. Og så langt er det positive bare blitt bekreftet.

Etter omtrent 24 timer på reisefot var det godt å sette seg i en bil og vite at snart, snart kan man sove i en seng. En halvtime senere befant vi oss på Real Vietnam Hotel i hjertet av Hanois Old Quarter. Det var perfekt. Billig med et rom som var akkurat det man betalte for. 72 kroner natten gir ikke engang nok gulvplass til å gå rundt hele sengen og et bad som bråker værre enn en flymotor når man skrur på lyset, men det var greit. Det var en seng, det var et bad. Det var mulighet til å sove og dusje. Og vi var i Vietnam.

Etter en liten høneblund gikk vi ut i travle gater og kjente på luktene og lydene forå spore opp en av dagens viktigste hjørnesteiner: Middag. Også var det tilbake til senga, planlegging og best av alt: drømmeland. Den andre og, for denne gang, siste dagen i Hanoi vandret vi gatelangs og så de forskjellige sightsene som Lonely Planet synes var bra nok for oss. Det var en herlig opplevelse, og vi gikk oss bare bort en gang i blant. Byen er vakker og livlig og overhodet ikke slik jeg hadde sett den for meg. Jeg elsker luktene og lydene, og alle opplevelsene som bare ligger å venter i spenning på å treffe meg.

Neste innlegg blir om vår opplevelsesrike ferd ut blant øyene i Ha Long Bay. 

hjemme

Det har vært gode, og litt late, dager her hjemme i julen, men i overimorgen drar vi ivei igjen. Denne gangen reiser jeg og Hanna til det mye mindre, men minst like spennende landet Vietnam. Der er planen å oppholde seg i tre måneder, og studere i 10 uker av de tre månedene. Dermed blir det reising i Nord-Vietnam og mer fra tirsdag til 2 februar, da skal vi til Hoi An og studere utvikling.

I ordentlig tradisjon for meg har de siste detaljene nettopp falt på plass. Hadde selvfølgelig glemt å betale for visumet, så det kommer på hastebud klokken 1700 på mandag. Leita meg ihjel etter forsikringsbeviset, men fant det i reisemappa mi; heldigvis. Oppgaven jeg skulle skrive før jeg dro har jeg knapt begynt på, men det er over et døgns reise med fly så det rekker jeg fint. Rett og slett; alt er i siste liten og stressende til den grad at jeg får hodepine. Det er vel slik det skal være.

Så mitt kjære Norge, min elskede by Trondheim og alle dere som blir igjen her; vi sees om tre måneder!