hjem, bråkete hjem

Den forrige uka var stille og rolig, sterkt preget av skolearbeid og ørebetennelse for min del. Har mer eller mindre bare sovet, lest og spist, men tenkte jeg kunne ta en kjapp oppdatering fra siden sist og deretter legge dypere ut om den spennende helga jeg har hatt nå!

Sist lørdag hadde Rebecca fra Religions-klasse bursdag som ble feiret med brask og bram på taket av Maison Raja. Søndag var preget av bakfyll (som blir sterkere her i varmen, tydeligvis) og en tur til akvariet og den botaniske hagen. Det hele var et trist syn, etter som syklonen hadde rasert hele den botaniske hagen og den stakkars sjøskilpadden i bittelite akvarium tok gleden ut av å se pirajaer og kjøre "the joy train". Dagen ble reddet av oppholdets første apesighting! Tre aper på en mur, midt i byen. Etter søndag var det som sagt rolig, med middager ute og ørebetennelse inne.

Den gode nyheten kom da det ble endelig avgjort at vi fikk fri på fredag. Vi kastet oss rundt og bestilte taxi og hotellrom; og fredag morgen var vi fem stykker på vei til en liten fisker og turistby ved navn Mamallapuram. Og for en overgang! Fra den bråkete hverdagen, med likegyldige butikkeiere vi er vant til i Pondy kom vi til en turistavhengig by med nærmest ingen trafikk. Vi sov på hotell med basseng og duvet mye ved kanten av det, men spenningen av byen og alle butikkene ble for mye til å tilbringe dagene i vannet.

Med engang vi kom, og hadde sjekket inn, kastet vi oss ut i gatene hvor alle butikkeierne satt utenfor og bare ventet på oss. Alle oppførte seg som om de allerede kjente oss og var svært hyggelige. En av dem tilbød meg til og med å kjøpe en pashmina-geit. Jeg ville gjort det, hadde jeg ikke trodd at mamma og pappa ville blitt litt for sjokkert om det dukket opp en postmann med en geit på døren. Vi spiste lunsj på den koselige kafeen Gecko og ble overveldet over steinhuggerkunsten og steinhuggerkulturen.

På lørdag formiddag skeiet vi til og med ut og tok en massasje. Heldigvis sørget vi for å få garanti på at det var kvinnelige massører, for full kroppsmassasje er virkelig FULL kroppsmassasje. Og etter det ble det middag med de som kom fra Pondy på lørdag med herlig sjømat. I dag så vi på steintempler, noen bare hugget ut av en stein og det som heter Krishnas Butter Ball før vi tok bussen hjem (noe som til tider kunne kjennes som å leke med livet) og vi er nå hjemme i bråkete Pondy igjen.

Jeg kommer tilbake til storbyen noen erfaringer med hoteller, turistattraksjoner og massasje, en skreddersydd Punjabi og en ny olje som skal hjelpe mot ørebetennelsen.

For deres glede har jeg også tatt noen bilder med mobilen min.

Stranden i Mamallapuram, som var dobbelt så stor før tsunamien traff.

Steinhuggerkunst. Det var også noen helt ville hvor de hadde hugget en liten elefant inni en større en med hull. Sykt. 

Fiskemiddag. Fersk fisk, grillet bare for meg; selv om jeg var så pingle at jeg måtte be dem fjerne hodet.

Krishnas Butter Ball. Ingen vet hvorfor eller hvordan den ligger der. Brittene prøvde å fjerne den, siden den visstnok er en fare for offentligheten, men ikke engang syv elefanter klarte å rikke den. Bilde fra google, siden mobilen var tom for batteri. 

Gledelige nyheter er at jeg får kamera på lørdag! Da blir det forhåpentligvis mye mer bilder. Til uken skal jeg skrive litt mer om hvordan jeg opplever India, som kultur og land, og ikke bare hva jeg har drevet med.